3. mars 2012

Kanskje lurt på hvor vi er om dagen???

Kort fortalt - vi er tilbake i henholdsvis Oslo og Tønsberg. Og nei, det var absolutt ikke planen. Det som har skjedd er følgende:

Til tross for både kortisonsprøyte og langvarig betennelsesdempende kur, har ikke kneet til Axel blitt særlig bedre. Tvert i mot. Dette ble ekstra tydelig da medikament-kuren var over og smertene tilbake. Det ble raskt klart for oss begge at dagens situasjon ikke fungerte. Og etter en lang prat med doktorstanden fikk man skissert to valg:

1) Fortsette videre, da med store inntak av reseptbelagte medikamenter, fortsatt kne-smerter OG meget høy sannsynlighet for å pådra seg en langvarig kneproblematikk. I værste fall et kne som byr på problemer livet ut...

Eller;

2) Avbryte turen, svelge en mengde kameler, komme seg til spesialist og påbegynne behandling av kne. Tenke at man har hatt 60 flotte dager, gått over 1000 km og hatt flotte opplevelser. Tenke at Norge, fjellene og naturen ligger der - år etter år, men at man trenger et funksjonibelt kne for å oppleve det.

Kanskje var det innlysende hva man skulle velge, så var det på en måte ikke det, likevel. Det var jo det, men det var jo også mange drømmer, gamle drømmer, illusjoner og lyster, som presset på, som gjorde seg gjeldende, som ønsket å overskride kneets hyl og legens kloke ord. Lufta gikk litt ut av ballongen, men vi fikk nå drukket litt kaffe, prata ut - lenge, diskutert frem og tilbake, og skjønte jo hvor dette bar. Men vi bannet også. Sparka i snøen og tenkte "faen heller!", og værre ting. Det var jo ikke sånn det skulle ende. Vi skulle komme oss helt nord, uten noen store kroppslige problemer. Nei, det var ikke på Nordli i Nord-Trøndelag vi skulle sette oss i bussen og vende neser og ski sørover. Det var litt vel tidlig.

Men kneet er viktig. Hyggelige turdager med overskudd er også viktig. Sikkerhet er viktig. Latter og glede er også viktig. Alt det overnevnte blir vanskelig når kneet lever sitt eget liv, sier i fra i tide og utide om at hverdagens gleder ikke settes like stor pris på som hos "eieren"...Så vi får fortsette en annen gang. Dra hjem og spise litt nudler og drikke tørrmelk. Vi har i hvertfall nok turmat stående hjemme.

Nå venter en periode med tilbakevenningstrening. Vi tillater oss selv noen dager med sturing. Som Terje Vigen har vi tenkt til å sture en dag, eller to, eller tre, så rister vi sorgene av...Som Kristoffer så fint sier det - "Nå begynner et nytt eventyr i eventyret..."

Takk for alle hyggelig og artige kommentarer, gode tanker og all hjelp vi har fått på vår vei nordover. Vi har satt utrolig stor pris på alt og alle!

Om ikke så altfor lenge håper vi å få lagt ut litt bilder og video fra turen. Men ikke i morgen, ei heller i overimorgen. Men kanskje etter det? Dette må fordøyes litt...

Vi høres!

Hilsen Kristoffer og Axel

7 kommentarer:

  1. Uansett, veldig bra gjort av begge to og takk for alle morsomme og hyggelige kommentarer underveis!

    SvarSlett
  2. Flott at dere har kommet så langt. Gratulerer!
    Takk for hyggelige dager i Skarvheimen. Skulle gjerne hatt en lang prat om turen deres. Håper knær og føtter raskt blir bedre.
    Beste hilsen Annelise

    SvarSlett
  3. Noen ganger er det rette det eneste riktige. Klokt å satse på helsa når livet er så langt som det er. Har vært moro å følge dere gutter. 1000 km er et godt stykke altså! Håper vi ses snart. Hilser fra Linda.

    SvarSlett
  4. Helvete, det var trist! Men det pokker så bra jobba gutter!

    SvarSlett
  5. Støtter dere i avgjørelsen. Vil bare si godt jobba gutta! Har vært morsomt å følge dere. Livet er ikke over ennå, nye eventyr står og venter på dere! Minner om at dere har Biff, bernaise og fløtegratinerte poteter til gode hos u.t. og at det fra stuevinduet mitt kan skimtes over 200 topper, de fleste over 1000 moh. Velkommen! God bedring Axel!

    SvarSlett
  6. Gratulerer med halvveis i flott stil! Klokt og riktig valg - og imponerende å gå nesten en måned i tung snø med vondt kne!! Husk at dere har gjort unna de tyngste etappene! Og det resterende Norge som ligger og venter på dere en gang i framtida vil bare bli enda mer spennende og opplevelsesrikt når dere får anledning til å fortsette! Vær stolte av dere sjøl og gled dere over minnene så langt. Vil berømme dere for velskrevet og fin blogg! Toril (fra Skarveheimen)

    SvarSlett
  7. Synd å høre, men morro å følge med så så langt det gikk. Får håpe dere kan ta opp igjen brøytinga nordover en annen gang. flyar og fonn ropar og de må svara!

    SvarSlett