Oss

Vi er to glade gutter som skal gå Norge på Langs. Ingen rekorder skal brytes. Dette er tur - for turens skyld. Kristoffer er medlem av 1-70 klubben, Axel er medlem av 0,1 klubben. På en skala blir det gode 88,3 pitts. Det er vi svært fornøyde med - og det lover godt for turen!

Vi satt i en stue, på en gård i Alvdal. Vi hadde akkurat blitt verdensmestere i Alvdalsracing ned bakken ovenfor fjøset, og følte oss som det vi nettopp var - verdensmestere. Å tusle Norge på langs burde derfor være en smal sak, mente en av oss. Den andre fulgte opp, og mente at en slik tur best gjøres u-planlagt. Vi nikket til hverandre, og skålte i kruttsvart kaffe. Vi hadde en avtale. Foreløpig turnavn ble raskt avklart - "Norway - unplanned" - selvfølgelig!

Ettersom den enes besøk hos den andre i Alvdal, gikk mot slutten, og turen strengt tatt ikke kunne planlegges mer ut ifra avtalen om å gå den u-planlagt, var planen således spikret. Vi skulle på tur. Og uten mer om-og-men gikk vi hvert til vårt, og snakket ikke mer om den saken. 

Månedene gikk, og når vi møttes diskuterte vi denne turen i det vide og det brede. Vi planla ingen verdens ting. Det kunne vi jo ikke. Men vi drømte. Vi drømte, og vi diskuterte og rotet oss bort i filosofiske diskusjoner omkring menneskehetens iboende trang til eventyr og spillopperier! Vi drakk også mye kaffe. Til slutt bestemte vi oss - det har lenge vært både enkelt og vanskelig på samme tid. Eventyret lokker, men jobb, skole, samboere, giftemål, og ikke minst andre drømmer og forpliktelser betyr også mye. Vi kommer til å være lenge bort. Vi kommer til å måtte si opp jobber, utsette skolegang, spare penger, og ja, vi kommer til å måtte planlegge en del også. Der røyk det målet. 

Vi kaster derfor "Norway unplanned" på bålet, og endrer fokus. Vi skal planlegge. Det er klart vi skal det. Men vi prøver å ikke gjøre det til noe altoppslukende. Vi prøver å holde oss godt plantet på jorda. Vi prøver å gjøre det litt enkelt. Det kan virke som om de andre som har gjort lignende turer før oss (og dem er det en god del av) har brukt 1/5 år på finstudier av kart og rutevalg. For å si det enkelt - vi er ikke helt der. Vi blir raskt enige om en grovkurs, og så tar vi det litt etterhvert. Det er klart at vi må vite sånn ca hvor vi skal gå for å skaffe kart, men vi velger å ikke stresse for mye med akkurat rutevalg. Vi har flaks, og får tak i et Norge-på-langs (heretter NPL) kartsett fra en som gjorde samme turen sommerstid for en liten stund siden.  Da er det bare en håndfull kart vi må skaffe til veie til fullpris. Vi sparer mye penger på dette kjøpet, og feirer med kaffe og is. 

Nå har det seg slik at vi opp igjennom årene har vært på en god del turer sammen. Vi kjenner hverandre ganske så godt. På godt og vondt. Dette er fin-fin kunnskap å ha i planleggingsarbeidet av en slik tur. Sammen har vi opplevd vinterstormer med orkan i kastene, sykdom på tur, pudderforhold og godværsdager. Vi vet litt om hva den andre er god for. Viktigst kanskje, er at vi har den samme, dårlige, knusktørre humoren. Begge liker kaffe, og vi er begge glad i å røyke pipe på tur. Sånt blir det godt vennskap av.

Selv om vi er gode venner, har vi ulike oppfatninger om en del ting. Vi er begge skjønt enige om at vi ikke har lyst til å prostituere oss for en slik tur. Nei, vi snakker ikke om allminnelig (gate)prostitusjon, men i stedet om utstyrs- og sponsor prostitusjon. Slik sponsing (som uansett er vanskelig å få i havn) krever ofte en del tilbake. Da vi ønsker å flykte litt fra Facebook, internett, teve og annet hverdagsmas, blir det å forplikte seg til daglige oppdatering på internett helt feil. Om vi skal ha blogg, sa du? Nei, fysj om fy! Men, hva med en halv- til kvart-seriøs blogg da? Hvor vi kommer med vår dårlige, knusktørre humor og underfundige blikk på vår omverden? Hva med noe sånt? Tja..joa, det kan kanskje gå. Men sponsing? Neitakk. Men, det er klart, vi kan jo gjøre litt, om det er noen der ute som har lyst til å hjelpe oss med litt utstyr. Vi har jo brukt mye forskjellig i løpet av årenes løp, og vet en del om hva som funker og ikke funker. Et og annet bilde skal vi nå greie å ta, og prate om utstyr gjør vi ofte (les: en av oss gjør det mye. Såpass mye at det veier opp for den andre som ikke prater fult så mye om utstyr), så et foredrag eller to ordner vi jo. Hmm..om vi har blitt til noe vi ikke ville? Nei, strengt tatt ikke. Men vi har vært heldige. Det har vi. Hyggelige folk har vi møtt og pratet med, og sammen har vi kommet frem til avtaler som synes fine for begge parter. Sponsing light, kanskje?

Men hvem er vi?

Kristoffer er yngre, sprekere, og lavere enn Axel. Axel er eldre, høyere og tyngere enn Kristoffer. Vi er begge utdannet friluftslivsveiledere og trives således best utomhus. Kristoffer er i slutten av tyveårene, det er Axel også, men han nærmer seg i større grad de gyldne 30 vintre! Axel mener selv at han modnes som en god årgangsvin, men Kristoffer er litt mer usikker på akkurat det. Kristoffer kan skilte med den beste skjeggveksten, Axel kan skyrte av de mykeste øreflipper. 

Det er oss. Kort fortalt.