Isklatring - video.

Det er faktisk feil. Det er ikke en ekte isklatrinsvideo. Men de av dere som har lest forrige innlegg vet jo at vi prøvde å lage en film. Det ble ikke noen (god) film av isklatring. Det vi greide å lage, var 55 sekunder med film på vei ut av døra - FØR vi skulle klatre is. Det var jo dette med utstyrskontroll og treig i knikkersen og det som mere er...

Her er i hvertfall noe 55 sekunder med "kos" til dere fra oss!

Isklatring

Vi har flyttet ut på landet og blitt liksombønder, begge to. Bortsett fra sau, så er det andre fine ting ved å bo på landet, som for eksempel at det er kaldt her, ymse isolerte hus, husmus, folk som vinker når du kjører forbi, for ikke å snakke om alle hestene man ser her og der. I tillegg til alt dette er vi så heldig at det også finnes noen bratte skrenter hvor det renner vann, også om vinteren. Her en dag for noen uker siden dro vi ut for å surre litt rundt i isen som henger ned der det renner vann om sommeren (for ordens skyld, det renner vann der nå også, men det renner - stort sett - under isen). Siden vi av og til er litt treige i knikkersen så er det ikke alltid like lett å tenke igjennom hva man skal ha med på tur. Axel var i og for seg klar over at vi skulle klatre is, men å koble det sammen med at isøkser også ville være nyttig å ta med, ja det tok litt lengre tid. Kristoffer, som var litt raskere den dagen, bekrefter etter hvert at isøks vil være lurt å ta med. I hvertfall én. At Axel kanskje kunne trengt to - en i hver hånd - det kom vi vel egentlig aldri frem til... Vi velger å skylde på fredagskoma og mangel på taco før gjennomføring av aktivitet. (Vi jobber med å få lagt ut en liten videosnutt som viser akkurat denne hendelsen...)

Vi skulle altså lage video. En kul, inspirerende video, med spennende filming, panorama shots, heftig isklatring og massiv gutsing hvor ord som "RÆÆÆD, DUDE!", "GNARLY" osv, suste gjennom tretoppene og ga Dompappen ståfjær og fikk elgen til å savne sine Canadiske artsfrender. Vi skulle også banke knyttnevne mot hverandre. Både før og etter at vi hadde klatret. Akkurat slik som alle andre kule på film gjør.

Det ble ikke noe film. Eller rettere sagt. Det ble filmet. Det ble bare ikke noe som kunne brukes til å lage en film av. Etter en rask gjennomgang av materialet kom vi frem til at vi satt på sånn ca 2 timer med sort bilde og elendig lyd, og ca 1 minutt (sammenlagt) hvor man kunne ane at det var et menneske foran kameraet. Hva denne personen faktisk drev med var heller vanskelig å tyde.

Det du ser under, er derfor et utdrag av "frame-shots", eller på godt norsk: skutte rammer. På dårlig norsk betyr det bildeutklipp fra det som liksom skulle bli en stilig isklatrefilm. Mens vi venter på bedre hodelykter og mer guts, får dere kose dere med bildene nedenfor!

Kristoffer er klar til å slippe seg ned 25 meter med foss.  

Han er en tøff en, med øks og Hilux, han ´Stoffern...

Fint med god utsikt!

Team Orange, klar!

Belysningen på sitt aller beste!

Kjekt å ha med i hvertfall én isøks!

Kristoffer viser rytmisk myke bevegelser og teknisk fin klatring. Bare synd at dere ikke kan se det...

Tissepause, eller snusbaking? Ingen som vet...

Vi er tilbake!

Veldig Tiim Treig i Knikkersen Hurra! kan komme med et gledens budskap: Vi er tilbake på nett!

Etter en lengre tids fravær beroende på minst etthundreogførtifiretusen jern i ilden, og det faktum at ingen av oss husket hverken passord eller brukernavn til bloggen, er vi nå tilbake på det store internettet!

Det skal dog presiseres for leserne at vi ikke er tilbake på langtur. Det passer rett og slett ikke akkurat nå (jf. de etthundreogførtifiretusen jern i ilden), men vi er tilbake på bloggen vår. Og den ønsker vi å videreutvikle. Vi ønsker å være tro mot vår Veldig Tiim Treig i Knikkersen Hurra! stil, og kommer derfor selvfølgelig til å fortsette å med rosa bakgrunn og knusktørr humor. Vi vet vi har mange rosa-blogger-fans der ute! 

Forhåpentligvis kommer vi også til å (endelig) få lagt ut litt mer fotos og kanskje kommer det også en liten video pot-purri en heldig dag!

Den viktigste nyheten er dog at vi ønsker å dele vårt turliv med dere fremover. Siden det ikke er snakk om noen langtur i nærmeste fremtid betyr det at dere skal være så heldige og få bli med på nærturene våre, men med skråblikket til en ekte KnikkersRåger, selvfølgelig! Så se frem til kalde beretninger om isklatring, surreturer i  skogen, hva som egentlig skjer når man går over stokk-og-stein, og alt annet som vi innbiller oss at dere kanskje kan synes være spennende å lese om.

Vi er fortsatt glade i kaffe og pipetobakk - og har store planer om å gjennomføre noen ikke-vitenskapelige tester av overnevnte produkter!

Vi gleder oss!
Hilsen gutta Veldig Tiim Treig i Knikkersen Hurra!

Bilder!

Da har vi lagt ut noen bilder fra turen vår. Du finner de i margen på venstre side. Trykk på bildet - og du kommer til en lysbildefremvisning.  Det kommer flere bilder etterhvert, samt at vi sitter på en god del video som vi satser på å få lagt ut i løpet av de neste dager. Enjoy.

Kanskje lurt på hvor vi er om dagen???

Kort fortalt - vi er tilbake i henholdsvis Oslo og Tønsberg. Og nei, det var absolutt ikke planen. Det som har skjedd er følgende:

Til tross for både kortisonsprøyte og langvarig betennelsesdempende kur, har ikke kneet til Axel blitt særlig bedre. Tvert i mot. Dette ble ekstra tydelig da medikament-kuren var over og smertene tilbake. Det ble raskt klart for oss begge at dagens situasjon ikke fungerte. Og etter en lang prat med doktorstanden fikk man skissert to valg:

1) Fortsette videre, da med store inntak av reseptbelagte medikamenter, fortsatt kne-smerter OG meget høy sannsynlighet for å pådra seg en langvarig kneproblematikk. I værste fall et kne som byr på problemer livet ut...

Eller;

2) Avbryte turen, svelge en mengde kameler, komme seg til spesialist og påbegynne behandling av kne. Tenke at man har hatt 60 flotte dager, gått over 1000 km og hatt flotte opplevelser. Tenke at Norge, fjellene og naturen ligger der - år etter år, men at man trenger et funksjonibelt kne for å oppleve det.

Kanskje var det innlysende hva man skulle velge, så var det på en måte ikke det, likevel. Det var jo det, men det var jo også mange drømmer, gamle drømmer, illusjoner og lyster, som presset på, som gjorde seg gjeldende, som ønsket å overskride kneets hyl og legens kloke ord. Lufta gikk litt ut av ballongen, men vi fikk nå drukket litt kaffe, prata ut - lenge, diskutert frem og tilbake, og skjønte jo hvor dette bar. Men vi bannet også. Sparka i snøen og tenkte "faen heller!", og værre ting. Det var jo ikke sånn det skulle ende. Vi skulle komme oss helt nord, uten noen store kroppslige problemer. Nei, det var ikke på Nordli i Nord-Trøndelag vi skulle sette oss i bussen og vende neser og ski sørover. Det var litt vel tidlig.

Men kneet er viktig. Hyggelige turdager med overskudd er også viktig. Sikkerhet er viktig. Latter og glede er også viktig. Alt det overnevnte blir vanskelig når kneet lever sitt eget liv, sier i fra i tide og utide om at hverdagens gleder ikke settes like stor pris på som hos "eieren"...Så vi får fortsette en annen gang. Dra hjem og spise litt nudler og drikke tørrmelk. Vi har i hvertfall nok turmat stående hjemme.

Nå venter en periode med tilbakevenningstrening. Vi tillater oss selv noen dager med sturing. Som Terje Vigen har vi tenkt til å sture en dag, eller to, eller tre, så rister vi sorgene av...Som Kristoffer så fint sier det - "Nå begynner et nytt eventyr i eventyret..."

Takk for alle hyggelig og artige kommentarer, gode tanker og all hjelp vi har fått på vår vei nordover. Vi har satt utrolig stor pris på alt og alle!

Om ikke så altfor lenge håper vi å få lagt ut litt bilder og video fra turen. Men ikke i morgen, ei heller i overimorgen. Men kanskje etter det? Dette må fordøyes litt...

Vi høres!

Hilsen Kristoffer og Axel